Feil. Selv om regnskoger har høy total biomasse, vokser de absolutt raskeste tresortene ofte i tempererte eller subtropiske soner. Keisertreet (Paulownia tomentosa) kan for eksempel vokse flere meter på ett år og er et av verdens raskeste trær. Mange arter av eukalyptus, som ikke er eksklusive for regnskoger, er også kjent for sin eksepsjonelle veksthastighet.
Mange ville gjettet på en blåhval eller et gigantisk tre, men den største organismen på jorden er en honningsopp (Armillaria ostoyae) som lever i en skog i Oregon, USA. Dens underjordiske nettverk av mycel dekker et område på nesten 9 kvadratkilometer og anslås å være tusenvis av år gammelt. Den er en viktig del av skogens økosystem.
Regnskoger produserer det meste av jordens oksygen.
Dette er falskt! Den største delen av oksygenet i atmosfæren vår, anslagsvis 50-80%, produseres faktisk av fytoplankton – mikroskopiske alger og bakterier som lever i havet. Regnskoger bidrar riktignok stort til fotosyntesen, men de forbruker også en betydelig mengde oksygen gjennom plantenes egen pust og nedbrytning av organisk materiale. Derfor er regnskogenes nettobidrag av oksygen til atmosfæren lavere enn mange tror.
Dette stemmer ikke. Et fremstående eksempel er lerketre (slekten Larix), som er et bartre men feller nålene sine hver høst, akkurat som løvtrær feller bladene sine. De er en av få bartreeslekter som er løvfellende og viser frem vakre gyldne farger før nålene faller.
Når gress klippes eller skades, slipper det ut flyktige organiske forbindelser, såkalte gressflyktige stoffer (GLV). Disse stoffene fungerer som et kjemisk «rop om hjelp» for å advare nærliggende planter om fare og kan også lokke til seg rovinnsekter som spiser opp skadedyr som angriper gresset.
Mange tror at trær får sin masse fra jorden. Men gjennom fotosyntesen tar trær opp karbondioksid fra luften. Karbonet som finnes i karbondioksiden utgjør den absolutt største delen av treets tørrvekt, det vil si dets biomasse. Selv om vann er en stor komponent, bygges den faste strukturen – som stammen og grenene – primært av karbon fra atmosfæren.
Kameleonen endrer farge primært for å smelte inn i omgivelsene.
Kameleonens fargeforandringer brukes hovedsakelig for å kommunisere med andre kameleoner, uttrykke humør, forsvare territorium og regulere kroppstemperatur. Selv om kamuflasje er en sekundær fordel, er det ikke hovedformålet.
Det stemmer! Den afrikanske savannelefanten er det største og tyngste levende landdyret. Voksne hanner kan veie over 6 tonn og er kjent for sin enorme størrelse og styrke.
Bjørker er de eneste trærne i verden med hvit bark.
Falskt! Mens bjørker er svært kjent for sin distinkte hvite eller lyse bark, finnes det andre tresorter som også har hvit eller veldig lys bark. Eksempler inkluderer visse eukalyptusarter (som hvitgummitreet, Eucalyptus viminalis) og osp (Populus tremuloides).
Et dovendyr går bare ned fra trærne for å gjøre fra seg omtrent én gang i uken.
Dovendyr er kjent for sin ekstremt langsomme livsstil. For å spare energi og redusere risikoen for å bli oppdaget av rovdyr, beveger de seg så lite som mulig. Å klatre ned til bakken for å gjøre fra seg er en risikofylt aktivitet, så de minimerer det til én gang i uken, noe som dessuten bidrar til å gjødsle trærne de bor i.
Naturlige diamanter dannes av kull dypt under jordoverflaten.
Feil. Selv om kull og diamanter begge består av grunnstoffet karbon, er den populære oppfatningen om at diamanter dannes direkte fra kull ikke helt korrekt. De fleste diamanter dannes av karbon som finnes naturlig i jordens mantel, mye dypere enn der de fleste kullforekomster finnes, og er eldre enn de første landplantene som utgjør grunnlaget for dagens kull.
Ja, det stemmer! Innen botanikken defineres et bær som en enkel frukt med flere frø som utvikles fra en enkelt fruktknute, med en saftig fruktvegg. Bananer, tomater og avokado passer denne definisjonen, mens jordbær og bringebær, som ofte kalles bær, botanisk sett er sammensatte frukter.
Jordens magnetfelt har snudd polaritet flere ganger i historien.
Geologiske bevis, som magnetiske mineraler i vulkanske bergarter, viser at jordens magnetfelt har skiftet polaritet hundrevis av ganger gjennom årmillionene. Den siste fullstendige omkastningen, da nord- og sørpolen byttet plass, skjedde for omtrent 780 000 år siden.
Verdens tørreste sted, Atacamaørkenen, har hatt perioder uten betydelig regn i flere hundre år.
Atacamaørkenen i Chile er kjent som det tørreste stedet på jorden utenfor polarområdene. Enkelte deler av ørkenen har faktisk ikke hatt målbar nedbør på over 400 år, noe som gjør den til et unikt forskningsobjekt for studier av ekstremt miljø og livet under slike forhold.
Dette stemmer. Fordi lufttrykket er lavere i store høyder, kreves det mindre energi for at vannmolekylene skal gå over fra flytende til gassform. Derfor koker vannet ved en lavere temperatur enn de vanlige 100°C ved havnivå.
Man kan se Melkeveien med det blotte øye fra et mørkt sted på jorden.
Under klare, skyfrie netter, langt borte fra byens lysforurensning, kan man se Melkeveien som et diffust, lysere bånd som strekker seg over himmelen – det er vår egen galakse sett innenfra.
Fenomenet kalles Rayleigh-spredning. Blått lys har kortere bølgelengde og spres derfor mer effektivt av de små molekylene (nitrogen og oksygen) i atmosfæren i alle retninger, noe som gjør at himmelen oppleves blå for oss. Andre farger som rødt og gult har lengre bølgelengder og spres mindre.
Komodovaranen kan oppdage kadaver på flere kilometers avstand med sin eksepsjonelle luktesans.
Komodovaraner er kjent for å kunne oppdage byttedyr og kadaver på avstand opptil 4–9 kilometer, avhengig av vindretningen. De bruker sin gaffelformede tunge for å 'smake' luften og analysere luktpartikler, som deretter føres til et organ i munnen.
Dødehavet er teknisk sett ikke et hav, men en innsjø.
Det stemmer. Dødehavet er en saltsjø, en innsjø, fordi det er helt omgitt av land og ikke har noen naturlig forbindelse til verdenshavene. Navnet 'hav' er derfor misvisende, men sikter til dets store størrelse og salte vann.
Selv om sopp ofte grupperes med planter, viser genetiske studier at de deler en mer nylig felles stamfar med dyr. Både sopp og dyr er heterotrofer, noe som betyr at de må konsumere organiske forbindelser for ernæring, i motsetning til planter som produserer sin egen mat gjennom fotosyntese.