Feil. Tyfoner og orkaner er i bunn og grunn nøyaktig samme type tropisk syklon. Navnet avhenger bare av hvor i verden de oppstår. De kalles «orkaner» i Atlanterhavet og nordøstlige Stillehavet, mens de kalles «tyfoner» i nordvestlige Stillehavet. I Indiahavet og sørlige Stillehavet brukes termen «syklon».
🧔 Voksne • Vær
Et lyn er varmere enn solens overflate.
💡 Forklaring
Dette er sant! Et lyn kan nå temperaturer på opptil 30 000 grader Celsius. Dette er omtrent fem ganger hetere enn solens overflate, som har en temperatur på rundt 5 500 grader Celsius. Denne ekstreme heten får luften rundt lynet til å utvide seg og trekke seg sammen eksplosivt, noe som skaper lydbølgen vi oppfatter som torden.
🧔 Voksne • Vær
Skyer består av synlig vanndamp.
💡 Forklaring
Det er en vanlig misforståelse at skyer består av vanndamp. I virkeligheten er vanndamp en usynlig gass. Skyer dannes når vanndamp kondenserer til millioner av mikroskopiske flytende vanndråper eller iskrystaller, som deretter blir synlige for øynene våre.
🧔 Voksne • Vær
Lyden av torden beveger seg raskere enn lyset fra lynet.
💡 Forklaring
Det er falskt. I virkeligheten beveger lyset fra lynet seg utrolig mye raskere enn lyden fra torden. Lysets hastighet er nesten 300 000 kilometer per sekund, mens lydens hastighet i luft bare er omtrent 343 meter per sekund. Dette er grunnen til at du alltid ser lynet først og deretter hører torden – en forsinkelse som øker jo lenger unna lynet slår ned.
🧔 Voksne • Vær
Lynet slår aldri ned på samme sted to ganger.
💡 Forklaring
Det er en vanlig misforståelse! Lyn slår faktisk ned på samme sted gjentatte ganger, spesielt høye gjenstander som skyskrapere og master. Empire State Building i New York treffes for eksempel av lyn dusinvis av ganger hvert år.
🧔 Voksne • Vær
Verdens tørreste sted får regelmessig tåke.
💡 Forklaring
Selv om Atacamaørkenen i Chile er et av jordens tørreste steder, med områder der det nesten aldri regner, er kystnær tåke (kjent som «camanchaca») et vanlig fenomen. Denne tåken, som dannes over Stillehavet og driver inn over ørkenen, tilfører avgjørende fuktighet som er vital for ørkenens unike økosystem og visse lokalsamfunn. Det er et fascinerende eksempel på hvordan ekstremt tørre områder likevel kan få atmosfærisk fuktighet.
🧔 Voksne • Vær
Kuldereffekten senker den faktiske lufttemperaturen.
💡 Forklaring
Feil! Det er en vanlig misforståelse! Kuldereffekten, eller vindavkjøling, er ikke den faktiske lufttemperaturen, men en opplevd temperatur. Den beskriver hvor raskt kroppen din taper varme til omgivelsene på grunn av vindens avkjølende effekt. Vinden i seg selv senker ikke termometerets temperatur, men den fjerner det isolerende luftlaget som er varmet opp av huden din, noe som får det til å føles betydelig kaldere for oss mennesker og andre varmblodige skapninger.
🧔 Voksne • Vær
Lynet slår ned på samme sted mer enn én gang.
💡 Forklaring
Det er en vanlig misforståelse at lynet bare slår ned én gang. I virkeligheten tiltrekkes lyn av høye objekter og kan slå ned på nøyaktig samme sted flere ganger under et enkelt tordenvær, eller hundrevis av ganger per år i tilfellet med svært høye bygninger som Empire State Building.
🧔 Voksne • Vær
Regndråper er formet som tårer.
💡 Forklaring
Feil. Når regndråper er små er de sfæriske. Etter hvert som de blir større presses undersiden deres flat av luftmotstanden, noe som gir dem en form som ligner et hamburgerbrød eller en flatklemt sfære. Den klassiske tåreformen er en vanlig kunstnerisk representasjon, men ikke hvordan ekte regndråper ser ut når de faller.
🧔 Voksne • Vær
Regnbuer er alltid hele sirkler.
💡 Forklaring
Det er sant! Selv om vi fra bakken bare ser regnbuer som buer, er de faktisk komplette sirkler. Horisonten blokkerer vanligvis den nedre halvdelen av sirkelen. For å se en hel regnbue trenger man et høyt utsiktspunkt, som fra et fly eller en fjelltopp, med solen bak seg.
🧔 Voksne • Vær
Man kan aldri se en regnbue om natten.
💡 Forklaring
Dette er falskt! Selv om de er uvanlige, kan regnbuer faktisk oppstå om natten. Disse kalles måneregnebuer (eller «moonbows») og dannes når måneskinnet brytes i vanndråper i luften, akkurat som vanlige regnbuer. Fordi måneskinnet er mye svakere enn sollyset, oppfatter det menneskelige øyet dem ofte som hvite eller grå, da fargereseptorene våre er mindre følsomme i svakt lys. De inneholder imidlertid det samme fargespekteret og er vanligst ved fullmåne under mørke, klare netter.
Vi bryr oss om ditt personvern
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse og analysere trafikk. Velg hva du vil tillate.
Nødvendige (Alltid på)
FunksjonelleHusker valgfrie innstillinger og hvilke sant eller usant-påstander du allerede har stemt på.
